Camp Kulinaris sitt hus 04.04.2020

Aurora Gude forteller

Erlend Elias og jeg delte rom etter at Anna dro. En natt da vi skulle legge oss hadde jeg kommet meg til sengs, og lyset på rommet var på for jeg ventet på Erlend. Det var like før han skulle legge seg at persiennen foran vinduet i rommet begynte å bevege seg. Jeg så form av en hånd som dro gjennom fra den andre siden. Jeg begynte å hyle til Erlend at han måtte komme! Erlend så akkurat det samme som meg, og han var minst like vettskremt. Formen på hånden bak persiennen fortsatte å rolig ta i persiennen. Til slutt tenkte jeg at det var nødt til å være noen som stod ute og tullet med oss, og som koste seg sykt med å skremme oss. Jeg begynte å rope "jeg vet du er der, nå kan du gi deg!", men merket at hånden ikke forsvant, og jeg kunne ikke høre noen som lo eller løp bort. Jeg mannet meg opp og gikk bort for å se bak persiennen. Til min store frykt oppdaget jeg at vinduet bak persiennen kun hadde en bitteliten gløtt og stod i låst posisjon. Altså kunne det ikke være noe som tullet med oss.

Kilde : Aurora Gude blogg