Hvis barnet ikke ble døpt, gikk det igjen som gjenferd.

Hvis barnet ikke ble døpt ble det betraktet som hedning. Foreldrene måtte ikke henge ut barnetøy etter solnedgang for da kunne onde ånder få tak i det og sette sykdom på barnet. Hvis det ble sykt og døde, uten å være døpt, ville det gå igjen. Hvis du ikke hadde barnet under oppsyn hele tiden før dåpen, kunne underjordiske snike seg inn og bytte barnet med et av sine. Derfor var det viktig å navnsette barnet slik at det kunne identifiseres og beskyttes. Man skulle heller ikke besøke hus der barnet ikke var døpt, da du da gikk inn i huset til en hedning. Hvis du fikk et barn og det døde og det ikke var noen til å døpe det i nærheten (samme hvem) ville barnet skrike fra graven og be om navn. Hvis du fikk et handikappet barn, var det du som ikke hadde passet godt nok på det og de underjordiske hadde vært inne og bytta.