Sør-Audnedal.

På vestheia i Sør-Audnedal ligger et vann som heter Grislevann. I vannets ytre ende er en liten fjellknaus som kalles Katteneset. Der hadde en mann kastet en bytestein i vannet og han gikk da senere igjen som Gast (gjenferd). Mange har hørt Gasten stønne der mens han prøver å få løftet steinen så høyt opp at han klarer å løfte den opp på ei kjerre. Når han har fått den opp på kjerra ler han høyt, men med det samme han retter seg opp, ruller steinen ned i vannet igjen. Da jamrer han seg så vederstyggelig at det går gjennom marg og ben. Og så kan det høres ut som om han roper, Kom å hjelpe, an da.

To gutter, som hadde drukket litt, gikk forbi der en gang han jamret seg så veldig. Da de var litt tøffe, hermet de etter Gasten. Ikke før hadde de gjort det før beinene sto stive som tre. Da de langt om lenge kunne bevege beina igjen løp de det de kunne hjem. Du skal ikke herme etter Gasten, han har det vondt nok, er det fortalt.

Kilde: Fædrelandsvennen 28 aug 1950