Varp -var i begynnelsen å ofre et egg / senere en sten /og til slutt en kvist til naturånden

Varp beskrives slik. I fedrelandsvennen 30 april 1932 skriver de.

Når eikdølene reiste på heia, la de en stein av regelmessig fasong som et egg «om alt skulle gå de vel» ved en stein som hadde fasong som en katt. I tveit og Birkenes forteller sagnet om Varpet at en prest var kommet på preken i kirka i Birkenes ,skjønte at noe ondt hadde kommet løs .Han trodde noen hadde tuklet med svarte boka hans og sluppet den onde løs .Presten tok av sted til Tveit med en gang ,og da han kom til Verpeli ,møtte han den onde der og mante han lukt i jorda der .Siden måtte hver man som gikk forbi der ,kaste en kvist i en kvisthaug over det sted den onde for i jorden.

KILDE Fedrelandsvennen 26 nov 1938  

Bilde: Ivar Martin Ruden